 En sang om kjærlighet, fattigdom, vennskap og vin. Sangen ble til lørdag for 14 dager siden. Linda skulle ut å gå tur med Åse og jeg sa optimistisk; da lager jeg en sang som heter Rosé i sola (inspirert av godt vær og med tanke på et glass i sola senere på dagen). Tenkte egentlig det skulle bli en gladlåt, men så ble det denne.. - Jostein Rosé i sola
I et land langt mot sør går en mann med lut rygg ut en dør. Han trenger sårt en jobb, hvis det er noe. Langs en gammel landevei over broa som han kjenner så godt. Den har stått der i alle hans år. Over jordet langs en eng. Gården eies av hans gamle venn. Han hilser med et vennlig smil og vinker. Sommeren har vært vært god, det skal høstes nå for druene har riktig kvalitet, som må til for å lage god vin. Ved et bord i et gammelt hus, sitter hun i sitt fineste tøy. De har lite aldri jaktet gods og gull. Men de har noe av stor verdi - hverandre. Det er bryllupsdag i dag, men han har ingen penger til å gjøre stas på henne som han elsker. Men han har sin gamle venn. En som aldri glemmer. Han sier her vil du ta med denne hjem. Og hun smiler når hun ser han. Det gave nok å se han komme hjem. Han finner frem to glass, og den fineste duken. For i dag blir det rosé i sola.
0 Comments
|